Miljøbevisst vedfyring

Mange fyrer med ved, spesielt når strømprisene stiger. Særlig i byer og tettsteder kan røyk fra vedfyring gi helseskadelig luftforurensning. Hvis du fyrer riktig blir utslippene mindre, og energiutnyttelsen bedre.

Hva?

Riktig vedfyring får du ved å bruke tørr ved, og sørge for rikelig tilførsel av luft. Det er bedre å legge mindre ved i ovnen ofte, enn å stappe ovnen full en gang i blant.

Hvordan?

• Sørg alltid for å ha god trekk. Reguler varmen med hvor mye ved som blir lagt i ovnen - ikke med trekken.
• Steng igjen både bakre og fremre spjeld når du ikke fyrer. Bor du i blokk, blir det dårligere trekk hos naboen over dersom du har spjeldet åpent.
• Sørg for god trekk i pipa. Pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipa. Be feieren sjekke dette.
• Unngå å legge mye ved i ovnen om kvelden for så å strype lufttilførselen. Når det brenner i ovnen skal det brenne friskt. Ikke la det ulme! Det gir mindre varme og mer røyk og forurensning.
• Bruk alltid tørr ved. Helst skal veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren.
• Tørr ved kjennetegnes ved at den veier lite og har markante tørkesprekker. Hvis du skal hogge veden selv, og planlegger at den skal brukes kommende vinter, bør du hogge senest i slutten av april. Kapp veden cirka 60 cm, kløyv og stable den ute, luftig og dekket til mot regn. Tørkeprosessen går raskere hvis vi gjør et par strimler i barken, og kløyver den. Etter at veden er tørket, bør den helst stables innendørs i et vedskjul.
• Ikke brenn trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester.
• Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
• Bruk småved som opptenning i stedet for mengder med avispapir. Tenn opp med lite ved og legg på mer når du har fått god fyr. At bålet øker gradvis er ekstra viktig de gangene både ovnen og pipa er kald.
• Unngå sprengfyring. I tradisjonelle ildsteder får du best nytte av veden når du fyrer med middels belastning. I de nye rentbrennende ovnene kan du med fordel fyre med lav belastning.
• Planlegger du å kjøpe ny vedovn? I de siste årene har det kommet en ny generasjon vedovner, som gir mindre røyk og brenner opptil 30 prosent bedre enn vanlig ovn. De nye vedovnene er utstyrt med katalysator eller har ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer.
• pne peiser er mest kos og mindre for å varme opp. En peis med moderne støpejernsinnsats med lukkede dører kan derimot være like effektiv som en vedovn.
• Det finnes også ovner som er spesialtilpasset for biobrensler som flis og bark. Noe å tenke på hvis dere skal ha ny sentralfyr, for eksempel.
• Hvis du skal nyinstallere ovn eller peis, kreves godkjenning fra lokale bygningsmyndigheter. Sjekk om ovnen tilfredsstiller de nyeste miljøkravene.
• Bruk termostatstyrte elektriske ovner om natta eller når du er borte om dagen. Da blir boligen lettere å varme opp igjen.
• Er du i tvil om du fyrer riktig, kan du gå ut og se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig.

Hvorfor?

• Trykkimpregnert trevirke og malingrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det vil også kunne skade både ildstedet og pipa.
• Lav lufttilførsel gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensing, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann.
• Vedfyring og annen utnytting av biologiske brensler - som flis og bark - gjør at du utnytter energi som er hundre prosent fornybar. I motsetning til hvis du fyrer med olje eller parafin, bidrar du ikke til økte CO2-utslipp når du fyrer med ved.
• Når du fyrer på riktig måte, kan vedfyring være en svært god miljøløsning, sammenlignet med andre måter å varme opp på - og særlig hvis du bor i nærheten av vedskogen. Hvis du derimot bor midt i en by med mye lokal luftforurensning, kan andre energikilder være bedre, særlig på dager med mye "smog".

Kunsten å fyre riktig med ved

VEDFYRING Riktig vedfyring gjør at du unngår pipebrann eller skader på skorsteinen. Riktig fyring er dessuten både mer miljøvennlig og økonomisk! Velger du riktig vedsort, får du også mest varme for pengene.

Opptenning av ovner og peis
Når både ovnen (og pipa) er avkjølt, er det viktig at opptenningen skjer gradvis. Selv om rommet er iskaldt, er det viktig å ikke la seg friste til "sprengfyring". Enøk-brosjyren "Effektiv vedfyring" (se nederst) anbefaler følgende teknikk ved vedfyring:
Legg to større vedkubber på hver side i ovnen, med tynnere opptenningsved på tvers over disse. Sammenkrøllet avispapir og evt. fyringsbrikett legges mellom kubbene. Ikke bruk for mye papir!
Er trekken god, vil den slokke fyrstikken. Du kan unngå dette ved å la fyrstikken brenne litt før du stikker den inn, eller tenne på et avispapir rett innenfor åpningen, som skyves eller legges innover når det har tatt fyr. Poenget ved oppfyring (uansett metode) er at det skal komme til luft, pakk derfor ikke ved og papir for tett sammen. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårligere, og egner seg ikke til oppfyring (det bør heller resirkuleres).

Bruk aldri tennveske, rødsprit eller andre brennbare væsker som hjelpemidler.
Er veden vanskelig å få fyr på, anbefales små opptenningsbriketter (se foto) sammen med litt avispapir; du trenger bare en brikett pr. oppfyring. Du kan selvsagt også bruke bark
og mindre vedbiter til oppfyring.

Riktig fyring
Veden skal være tørr! Du kan se om den er tørr ved bl.a å se etter sprekker. Tørr ved gir to til tre ganger så mye varme som fuktig eller rå ved. Du får også mindre sot i både skorsteinen og ildstedet, og tørr ved er også mest miljøvennlig.
Se etter at trekkventilen er åpen når du fyrer opp, når du har god varme i ovnen kan du justere trekken ned så veden brenner med rolige flammer. La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før du legger på mer ved. Skru da opp trekkventilen noe når du legger inn ny ved slik at den lett tar fyr fra glørne.
Ikke legg inn mange vedkubber på en gang, og skru igjen ventilen når du legger deg.

Riktig vedfyring = tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning. Det gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70%) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden faktisk bli redusert til det halve!

Effektiv vedfyring

I tiden fremover er det ikke bare økonomiske krav til energibruk som er overordnet. Krav til økologiske løsninger skjerpes også mer og mer. Det vil si at vi skal bruke energikilder som er fornybare og lite forurensende eller skadelige for miljøet. Trevirke går under betegnelsen fornybare ressurser. En forutsetning er at skogen får tid til å fornye seg selv og ikke blir rasert av menneskene.

Vedfyring har fra urgamle tider vært den viktigste energikilden for menneskene, både til varme og matlaging.

I dag er vedfyring en viktig energikilde til oppvarming av hytter og boliger. I mange hjem er vedfyring redusert til peiskos og hygge i mørke høst- og vinterkvelder. For andre er vedfyring et solid bidrag til reduserte strømutgifter i vinterhalvåret, spesielt der ved er tilgjengelig til konkurransedyktige priser.

Det meldes om stor økning av nye installasjoner av fastbrenselildsteder. Med de nye miljøkravene vil vi få renere forbrenning i ovnene og mer økonomiske og effektive ovner.

Vedens egenskaper
Ved har forskjellige egenskaper. Noen typer er lette, har liten egenvekt, noen er harde med høy egenvekt. Energimengden i 1 kg helt tørr ved varierer svært lite fra treslag til treslag, og er ca. 5 kWh. Ved av god kvalitet inneholder 20 % vann og 1 kg kvalitetsved vil derfor kunne gi ca. 3,8 kWh ved forbrenning.

I Norge selges imidlertid ved etter volum, og vedens kvaliteter sammenlignes derfor oftest med grunnlag i lik volummengde. Ut fra dette sies det at noen treslag avgir mye varme, andre forholdsvis lite. Rogn og bøk varmer mest pr. volummengde, fordi egenvekten er stor. Eik, ask og lønn er nest best. Bjørk kommer i tredje beste klasse. Deretter kommer furu, svartor og selje. Osp, gran og gråor er blant de tresortene som gir minst varme pr. volummengde. En favn rogn eller bøk tilsvarer to favner gran eller osp.